Kronikk: Hva ville du gjort hvis jeg var ditt barn?

Innlegget er skrevet av Julie Høybakk som er psykiskhelseproff i samarbeid med Fabrikkleder Marit Sanner. Teksten stod på trykk i Stavanger Aftenblad den 7. juni 2019.

DEBATT: Vi ønsker egne bestemmelser for barn og unge, som beskriver akkurat hvor raskt og hvor lenge det er lov å bruke tvang, og vi ønsker at kunnskapen fra barn og unge brukes som grunnlag for paragrafene.

Har du noen gang sett et barn som har det vondt? Et barn som har grått, vært sint eller som har vært skikkelig fortvilet? Det har vi vel alle. Kanskje prøvde barnet å løpe av gårde, dytte borti et annet barn eller gjøre noe dumt mot seg selv? Hva gjorde du da? Ga du en klem og holdt rundt barnet? Ga du kakao og hjalp det med å roe seg ned? For i mange situasjoner som dette, når jeg virkelig har trengt trøst og kjærlighet, har jeg blitt utsatt for tvang istedenfor. Ville du gjort dette mot meg hvis jeg var ditt barn?

Teksten over er et sammendrag av opplevelser som ungdom har fortalt om i arbeidet med rapporten «Hvis jeg var ditt barn» – om tvang i psykisk helsevern (2019). Denne rapporten har blitt hyppig henvist til av både helseminister Bent Høie og president i Norsk Psykologforening Tor Levin Hofgaard i den pågående diskusjonen om tvang.


"

Heldigvis finnes det alternativer til dagens bruk av tvang

Påfører nye traumer

Tema for rapporten har vært hvordan tvang oppleves og hva som skal til for at psykisk helsevern oppleves trygt og nyttig for barn og unge. Vi er glade for at flere og flere ser ut til å forstå at bruken av tvang bidrar til dårligere hjelp og påfører barn og unge nye traumer. Vi er glad for at de tar kunnskapen fra de 63 unge som har deltatt i rapporten på alvor. Dette er nemlig ungdom som selv har kjent systemet på kroppen gjennom ulike former for tvang i psykisk helsevern. Undersøkelsen inkluderer de ungdommene som har fått tvangsbehandling på grunn av psykose, og ungdommer med rusproblematikk som Tor Ketil Larsen i Stavanger Aftenblad anser å ikke kunne organisere «den protestbevegelsen som er påkrevd».

Vi mener derfor at kritikken av lovendringene som Larsen fronter, er ufortjent, samtidig som vi mener at bestemmelsen om samtykkekompetanse ikke er presis nok. Vi ønsker nemlig egne bestemmelser for barn og unge som beskriver akkurat hvor raskt og hvor lenge det er lov å bruke tvang, og vi ønsker at kunnskapen fra barn og unge brukes som grunnlag for paragrafene.

Vi tror ikke at Norge vet grundig nok hva tvang gjør med barn og unge. Blikket de voksne har på barn gjør noe med hvordan de oppfører seg og ser på seg selv. De kan begynne å se på seg selv som farlige, syke eller ikke noe verdt, og mister grenser for egen kropp. Ungdommene forteller at tvang kan skape eller forsterke allerede eksisterende traumer, de kan miste tillit til de voksne, samtidig som langtidskonsekvensene kan være enda mer alvorlige.


Alternativer til dagens tvang

Ungdommene forteller at de ønsker å bli stoppet når de skader seg selv eller andre, og i rapporten forteller de også hvordan det kan gjøres. For heldigvis finnes det alternativer til dagens bruk av tvang. Ungdommene ber om å bli stoppet på måter som kjennes trygge for den det gjelder. De sier at de trenger voksne som bruker varme og snille stemmer og som forteller dem hvor viktige de er for dem. De ønsker å avtale på forhånd hvordan de kan møte dem når de har det vondt og viser sterke smerteuttrykk, og de sier at det er viktig at de møter voksne som er ydmyke og interessert i å finne løsninger sammen med dem. I tillegg er det er viktig at de voksne under innleggelsen jobber med å nå inn til det som er vondt for å finne ut av hva som faktisk ligger bak smerteuttrykkene. Ingen ungdom kan bli stabil før dette siste skjer. De trenger å bli samarbeidet tett med, og bli møtt med tillit. Kroppene deres bærer på mye vondt, og mye av det har de aldri fortalt til noen. Vi ber deg om å spørre deg selv: Hva ville du gjort hvis jeg var ditt barn?

Vær modige voksne

I samtaler og debatter argumenterer alltid behandlere, politikere og pårørende for at de handler med tanke på barnets beste. I rapporten «Hvis jeg var ditt barn» har vi samlet kunnskap om hva nettopp dette beste er. Nå ber vi dere om å være modige voksne og ta denne kunnskapen med dere for å lage egne bestemmelser for barn og unge i psykisk helsevern. For å skape et trygt og nyttig psykisk helsevern trenger vi tydeligere krav i lovverket for å stoppe barn på en måte som kjennes trygt for dem.