Barnesyn og verdier i barnevernet

Barnesyn

Barn beskriver at måten barnevernarbeidere ser på dem har stor betydning for hvordan de opplever møtet med barnevernet og den hjelpen de får. Hvis barnet opplever at barnevernet tar dem på alvor, møter dem som verdifulle individer og bruker den kunnskapen de har om eget liv, vil det ha avgjørende betydning for om barnet vil ta imot hjelp og hvordan hjelpen oppleves.

I Mitt Liv-tjenester skal barn og unge oppleve at barnevernet har et felles barnesyn.

Barnesynet i alle MITT LIV-arbeidene er:

Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt
De er like mye verdt som voksne
De trenger kjærlighet og må bli trodd på og tatt på alvor

Barnesynet ble bestemt på grunnlag av proffenes råd om hvordan barn og unge må bli møtt i barnevernet for å få til et godt samarbeid.

Verdier

Hvordan må barnevernarbeidere være for at barn og foreldre skal kjenne seg trygge nok til å fortelle hvordan virkeligheten kjennes for dem? Hvordan kan de møte barn og foreldre som forteller noe vondt eller strevsomt? Og hvordan kan barnevernarbeidere klokt samarbeide med barn og foreldre? Det er viktig at barnevernarbeiderne samler seg rundt noen verdier som blir del av grunnmuren for tjenestens arbeid. Dette er verdier barnevernarbeidere da viser fram i møte med barn, familier og samarbeidspartnere. Verdiene kan snakkes om og øves på i avdelingsmøter, veiledning, kompetanseutvikling og i ansettelse og opplæring av nye barnevernarbeidere.

Verdiene i alle MITT LIV-arbeidene er:

Åpenhet, ydmykhet, kjærlighet og samarbeid

Åpenhet

  • Være åpen om hvem du som barnevernsarbeider er
  • Gi informasjon om hvorfor barnevernet er i barnets liv
  • Gi informasjon om barnets historie
  • Vær ærlig om hva barnevernet gjør og hvordan de tenker framover

Når barn møter barnevernarbeidere som er åpne og ærlige, lager det trygghet og det gjør det lettere å dele fra livet sitt. Når barn blir kjent med mer av mennesket og ikke systemet, er det lettere å fortelle om det som gjør vondt. Kunnskap fra barn sier at en åpen barnevernarbeider er grunnleggende og avgjørende for å kunne fortelle det viktige fra livet sitt og å dele ønsker og håp.

Mange barn har fortalt at de ikke kjenner kontaktpersonene sine godt nok, og at de veldig gjerne skulle ønske å vite litt mer om dem som personer. Det ville vært fint å høre litt om interesser, noe de er spesielt engasjert i, noe om familie eller venner – eller noe annet fra livene til kontaktpersonene.

Barn ber også om at barnevernarbeidere er ærlige om hvordan barnevernet tenker om barnets situasjon. Hva er utfordringene og hva er mulighetene, sett fra barnevernets side? Barn trenger å vite dette for å kunne kjenne trygghet og for å kunne bidra med sine erfaringer og synspunkter. Du som person må kunne dele hvordan det kjennes for deg når vi forteller noe vondt.

Mange barn vil vite hva den voksne tenker om det barnet har opplevd. Alle mennesker trenger å vite mest mulig om historien sin og om hva som skal skje framover. Som barnevernarbeider snakker du med barnet om barnets historie. Det må gjøres med varme og ærlighet. Mangel på kunnskap om egen historie kan skape enorm utrygghet i barn, det å vite kan gi ro og trygghet.

Ydmykhet

Barn trenger å bli møtt av barnevernarbeidere som kjennes som vanlige mennesker, som er ydmyke overfor barnets kunnskap om livet sitt og som viser følelser. Mange barn forteller om voksne som har møtt barnet veldig formelt og med lite ansiktsuttrykk, også når barnet har fortalt om noe vondt eller veldig vanskelig. Da er det lett for barnet å tenke at det som barnet har opplevd, er normalt. Barn forteller også om voksne som har kjentes som om de vet alt og ikke helt tror nok på det barn forteller.

Som barnevernarbeider tror du på barn og viser det. Hvis barnet forteller noe som høres usannsynlig ut, vet du at det er en grunn til at barnet forteller akkurat dette. Så langt det er mulig, tar du barn på dypt alvor. Du lytter med øyne, hodet og hjertet. Du møter det barnet sier, med varme ord, fra hjertet. Du prøver hardt å forstå hvordan virkeligheten kjennes for barnet, og prøver å unngå å tolke. Barnet må kjenne at det barnet forteller, har stor betydning. Samtidig uttrykker du tydelig at barnet ikke har ansvar for det som skjer.

Som barnevernarbeider viser du naturlige reaksjoner, også for at barn skal forstå at de har opplevd noe vondt, hva som har vært greit, og hva som aldri skulle skjedd. Når barnet forteller om noe som oppleves strevsomt eller vondt for barnet, kan du vise følelser. En tåre kan komme, men forklar at tåren handler om at barnet ikke skulle hatt det sånn.

Som barnevernarbeider er du modig og kan innrømme feil og si unnskyld. Du vet at barn får mer tillit og trygghet når de møter voksne som kan det. Det kan handle om ord og setninger som har såret, hvor du som voksen har antatt ting, tolket for langt eller feil. Det kan også handle om handlinger eller beslutninger du har tatt uten å ha sjekket og avtalt med barnet.

Samarbeid

Kalles også medbestemmelse.

For barn som er sinte på barnevernet, kan det å oppleve at kontaktpersonen vil samarbeide, være et vendepunkt. Når barn blir møtt av voksne som bærer verdien samarbeid i hjertet, kan de begynne å tro på at voksne vil godt. Å oppleve samarbeid kan gjøre at barn får det bedre inni seg, kan ønske seg selv godt og kan ta bedre valg. Samarbeid mellom barn og barnevern er grunnleggende for at barn skal kjenne trygghet og likeverd i møte med barnevernet.

Barnets egen beskrivelse av situasjonen og barnets tanker om hva som er best framover, er utgangspunktet for å hjelpe barnet. Barnet lever livet sitt hver eneste dag, og må fortsette å leve det etter at barnevernet har tatt avgjørelser for det. Barnet sitter på oppdatert informasjon om hva som hjelper, og om hva som oppleves mindre nyttig.

Som barnevernarbeider bør du bære det å samarbeide med barn som en grunnleggende verdi i deg. Du kan snakke med barnet om at det er viktig å samarbeide og fortelle hva du tenker er godt samarbeid. Du sikrer at barnet har all viktig informasjon og lytter til barnets tanker for virkelig å forstå. Så langt det er mulig, tar du barnet med i avgjørelser. Du inviterer barnet til å bidra med å dokumentere og til å gi tilbakemeldinger til barnevernet.

Som barnevernarbeider kan du være pådriver i drøftinger og møter, for å løfte barnets ønsker høyt. Dette gjelder uansett om barnet er 5 år, 8 år, 13 år eller 17 år. Det gjelder også om barnet har diagnoser eller på andre måter blir sett på som sykt eller at det på andre måter må beskyttes. Du husker å bevisstgjøre deg om at du alltid må vite hvordan barnet opplever situasjonen.

Kjærlighet

Mange barn har ikke trodd at noen voksne er glad i dem. De har ikke tenkt at noen voksne ville dem godt. Å møte barn med kjærlighet kan være med å forandre synet barnet har på voksne. Kjærlighet kan gjøre det trygt og kan derfor avgjøre om et barn forteller det som er viktigst å fortelle. Å oppleve at noen gir kjærlighet, kan være med å gjøre at et barn får håp og kan tørre å kjenne på at det har noe i seg som er bra. Barnet kan kjenne på at det er verdt noe og få tro på at livet kan bli bedre.

Barn ber om at barnevernarbeidere viser kjærlighet i møte med dem. Dette er nestekjærlighet, fra et menneske til et annet menneske. Det handler om varme blikk, åpent og varmt kroppsspråk, snille ord og snill stemme. Det kan handle om å gi klemmer og huske viktige ting for barnet. Å dele varme kan gjøres hver gang en barnevernarbeider møter et barn. Det kan, ifølge barn, gjøres uavhengig av hvor ofte eller hvor lenge man skal møtes, det kan gjøres på fem sekunder! Det kan være et varmt ord som bidrar til trygghet i barnet, en håndbevegelse som viser at du på ekte vil forstå, et blikk som ser styrken i barnet.

Å være en varm og trygg voksen, tror vi handler mest om holdning. Noen voksne merker vi at lett kan kjenne kjærlighet for barn, andre kan det kjennes ut som at det tar tid før de kjenner kjærlighet. Noen kan ha «skrudd litt av» i hjertet sitt, kanskje fordi de har møtt så mange barn? Kanskje har de også blitt skuffa eller såret og vil holde barn litt på avstand? Vi tror at noen voksne må kjenne mer etter og øve mer enn andre for at barn skal kjenne at de vil dele menneskevarme.

De aller fleste voksne tror vi har kjærlighet for barn inni seg. Kan du ikke kjenne varme og nestekjærlighet for barn, skal du ikke jobbe med barn, har mange barn sagt. Barnevernarbeidere tar store beslutninger i barns liv, og barn ber om at dette gjøres av mennesker som kjenner varme og godhet for barnet.

For noen barn kan kjærlighet være veldig uvant. De kan ha opplevd mye skuffelse fra voksne eller voksne som har tråkket hardt over grensene deres. Kunnskap fra barn sier tydelig at du allikevel ALDRI må slutte å gi varme. Noen ganger må du varme deg gjennom isen i hjertene til barn for å smelte den. Det kan være avgjørende for å lære barn om hva som er god kjærlighet. Mange barn forteller at når de har opplevd god kjærlighet hos en trygg voksen, lærer de at de kan motta sunn og god kjærlighet fra andre mennesker.

Når barnevernarbeidere gir kjærlighet, kan det gjøre barn tryggere. Det kan gjøre at barnet føler at barnevernarbeidere er interessert og gjerne vil hjelpe. Denne tryggheten kan bidra til at barn ønsker eller får til å fortelle det viktigste. Da er sjansene større for at barnevernet skal kunne gi god og nyttig hjelp. Når barnevernarbeidere virkelig forstår dette, forstår de hvor viktig kjærlighet er.

Filmsnutter om verdiene: